Prosedyrer

For å gjennom føre et vellykket prosjekt med tekniske installasjoner kan vi ikke bare støtte oss på faglig dyktige arbeidere, men vi må også ha prosedyrer og rutiner som som fanger opp det vi har glemt å ta med oss. 

ITB

ITB står for integrerte tekniske bygningsinstallasjoner, som består av et eller flere tekniske installasjoner som er koblet sammen i et eller flere nettverk. Ved å koble de ulike systemene sammen i et nettverk kan man lettere overvåke bygget og optimalisere driften. Det gjør bygget fleksibelt, moderne og energieffektivt, fordi du kan til passe bygget etter brukerne med enkle grep. Når vi ser på installasjonskostandene så trenger du mindre kabling, Dette fordi du knytter de ulike komponentene opp mot en eller flere bus/nettverk. Du har mulighet for å overvåke energiforbruket, vannforbruket, luftforurensningen og CO2. En annen fordel med styringsanlegg er at du kan motta varsling dersom det er noe feil på anlegget, eller om det trenger service for å skifte ut filter på ventilasjonen. Dette opprettholder effektiviteten på anlegget. Dersom man ønsker kan man knytte styringssystemet opp mot et toppsystem for fjernstyring av anlegget. Ved å gjøre dette kan man unngå unødvendige driftskostnader.

For å kunne gjennomføre et byggeprosjekt med vellykket styringssystem, er vi avhengig av god planlegging fra start til slutt, med et godt samspill mellom aktørene. Ved bruk av ITB-ansvarlig kan man kartlegge hvem som leverer de forskjellige komponentene og hvor de skal kunne kommunisere med de andre systemene. Ved å utarbeide grensesnitt dokumenter vil man få god oversikt over hvem som leverer de ulike tjenstene og ansvarsforholdene mot sluttkontroll og prøvedrift. Kanidaten om trer inn i ITB-rollen bør ha tverrfaglig forståelse, og arbeide i henhold til ITB-standarden NS3953.

Hvilke arbeidsoppgaver har en ITB-ansvarlig i et prosjekt:

·         Være med på planlegging av prosjektet

·         Utarbeide topologi skisse for å kartlegge hvordan de ulike systemene skal sammen, eventuelt hvordan det blir knyttet opp mot et toppsystem.

·         Delta på fremdriftsmøter

·         Utarbeide grensesnitt dokument på hvem som gjør hva, så slipper man usikkerheten på hvem som skal gjøre hva.

·         Kartlegge IP adresser med it avdeling, en del av utstyr går på Ethernet og bør settes opp med faste adresser.

·         Oppfølge installasjonen gjennom prosjektet

·         Oppføling av sluttkontrollen

·         System uttesting

·         Sørge for ferdigstilling, FDV og fullskala test

Beskrivelse av automatikken

VVS og Elektro tekniske installasjoner som inneholder utstyr med motorer, styring, regulering eller alarm funksjoner skal ordnes slik at dette skal styres gjennom et felles SD anlegg for bygget.

Følgende områder skal omfattes:

• Varme /kjøle systemene
• Varmepumpe.
• Ventilasjonssystemene
• Rom regulering
• Brann varsling/Nødlys/Sprinkel
• Energi/vann målere
• Lekkasjevakter
• Dørmiljø
• Heis
• Bus-system
• Lysstyring
• Persienne inkl.værstasjon

Dette er områder som vi mener er i et normalt bygg i dag, nå går vi inn på hvert enkelt område og beskriver hvilke komponenter vi mener skal inngå:

Varmesystemer

Her tar vi for oss komponentene som ligger i hoved anlegget, de komponentene som er i rommmet kommer innunder romstyring:

Sirkulasjonspumper,

Temperaturgivere for avlesning av aktuelle temperaturer

Termisk energi måler

Energisentral

Varmepumpe vann/vann El.kjel

Varmepumpe basert på energi brønner (vann/vann) som skal dekke grunnlasten av effektbehovet til oppvarming. El kjel skal dekke topplasten.

Om sommeren skal energibrønnenne dekke kjølebehovet for ventilasjon og data.

Styring og regulering: varmepumpe og el kjel har egen intern styring, regulering og sikkerhetsautomatikk.

Temperaturgiver og regulator for kapasitet regulering av varmepumpe og el kjel inngår i automatikken for varmepumpe.

Veksling mellom vinter og sommerdrift skjer via kalender på sentral driftskontroll

I vinterdrift skal varmepumpen dekke grunnlasten.

Dersom varmepumpen ikke dekker ønsket turtemperatur, startes el kjel.

Følgende signaler skal tilknyttes SD anlegg: Drift, Feil, pådrag

Kjølesystemer

Sirkulasjonspumper,

Temperaturgivere for avlesning av aktuelle temperaturer

Ventilasjonssystemer

Det skal leveres ventilasjonsaggregat med intern automatikk. Aggregatet skal ha roterende gjenvinner. Systemet skal utekompenseres. Viftene skal ha frekvensomformere.

Signaler til SD anlegg: Avkast temp. Uteluft temp, tilluft temp, avtrekk temp. gjenvinningsgrad, viftepådrag, alarmer,

Rom regulering

Det er VAV på både avtrekk og tilluft, luftmengden styres via Co 2/ temp. giver i rommet.

Aktuator på radiator sikre varmepådrag i hvert rom.  Temp giver er felles.

Lys styres via eget bus system KNX med bevegelse.

Signaler til SD Anlegg   luftmengde, temp. lys av/på

Brann varsling/Nødlys/Sprinkel

Signaler til SD anlegg skjer via brannsentral

Energi/vann målere

Data overføres til felles Energi oppfølgings program for bygget.

Styringstratergien

Våre valg skal gjenspeile i utstyrsbeskrivelsen.

I alle rom så er det satt opp spjeld i avkast- og tillufts-kanalen dette er VAV-spjeld som reguleres etter temperatur og CO²  føler i rommet.

VAV-spjeldene styres på en master og slave bus system og bruker en MP- bus for å prate med sine mastere

Det er satt opp trykkføler på kanal nettet for ivareta trykk nok ut til alle spjeld, som i den tur regulerer hastigheten til vifta.

Temperatur, CO² føleren i rommet samt aktuatoren og bevegelse føleren er adressert i KNX- busen ,som ikke bare gir beskjed til VAV-spjeldene via en gateway , men også til SD-anlegget med eksakt temperatur, CO² ,stilling på pådrag radiatoren og om det er bevegelse i rommet.

Bevegelse føler med trykknapp under for varig på eller av  i kontoret /møterommet er et KNX produkt dette prater med lysarmaturene igjennom en gateway som en knx multicontroller over til DALI-busen . I alle armaturene så sitter det en DALI forkobling denne er ferdig adressert fra fabrikken . Fat-analyse er gjennomført .  

Ventilasjon anlegget kommer ferdig med oppsett og kommuniserer med SD-anlegget via  BACnet TCP/IP.

Værstasjonen gir tilbakemelding om utetemperatur ,vind- og solforhold. Utetemperaturen jobber med kompenseringskurve og yr.no for å gi varmepumpene og kjøling enheten de optimale forhold.

Sol sensoren styrer persiennen, sollyset holdes utenfor så ikke kontoret blir oppvarmet på sommeren , om vinteren så er ikke solen noe problem for oppvarming men er fint å ha dagslys forhold .

Styring av persienner gjøres av værstasjonen som står på taket. Dette er et KNX produkt denne gir beskjed til multikontroller i kontoret om at persiennen skal opp eller ned .I alle rom med utvendig persienner er det en persienne bryter(opp og ned)Enocean bryter . Det er ikke mulig og overstyre persiennen fra kontoret om værstasjonen gir melding om vind i området.

Heisen  får et brannsignal ved brann så denne kjører ned til 1 teg. Ved  feil eller stopp så sendes det beskjed via SD-anlegget.

Utebelysningen styres også fra værstasjonen .

Alle Brann signal sendes opp til SD-anlegget ,ved brann så gis det også varsling til det lokalet brannvesen.  

Ved brann så frigjøres alle trapperømningsveiere med trykksetningsvifter som for et brannsignal fra brannsløyfen, det skal legges signaler som drift, feil, start, til SD-anlegg.

Adgang kontroll systemet er en lukket krets ,gir kun signal til SD-anlegget.

Innbrudd systemet er en lukket krets ,gir kun signal til SD-anlegget.

Det er plassert energi målere på enkelte kurser i de forskjellige hovedfordelingene og underfordelinger disse målerne er et KNX produkt.

Innstillinger:

Temperaturen som alle følere er stilt på er 20^oC, det er mulig å stille temperaturen opp og ned 2^oC. Etter endt arbeidsdag så vil den automatisk gå tilbake til innstilt verdi 20^oC.    Denne temperaturen er valgt for å bedre inneklima og ikke minst at arbeidstempoet  holdes oppe.

CO² settes i to innstillinger  spjeldet begynner å bevege seg på 550 ppm og er i full åpning av spjeldet i 950 ppm .

VAV-spjeldet vil i lukket stilling (false) være 5% åpent dette for å ivareta luftsirkulasjonen i rommet når ingen er tilstede.

Bevegelse føler er innstilt til 30 min grunnet mye stille sittende arbeid.

BUS-kommunikasjon som er i bruk:

KNX-Romregulering og lys .

Enocean – trådløse brytere ,Sensorer  og aktuatorer

MP- Spjeld styring

DALI- Lysarmaturer og Nødlys

BACnet TCP/IP-Ventilasjon .Sendes med RJ45 og IP-adresse.  

BACnet MS/TP-Kjølemaskiner og varmepumper .Sendes med RS 485 begrenset lengde på kabelstrekk (1200 meter)må eventuelt sette opp repeter .

Potensial free  Adgang kontroll, Innbrudd

Alle busene går til sin Gateway (bus samler) fra Beckhoff i sine respektive etasjer.
 

Topologi

Et godt verktøy til å kartlegge kommunikasjonen mellom de ulike systemene som skal installeres er å tegne en topologisskisse som viser oppkobling og hvordan de forskjellige bussene kommuniserer med hverandre. Dersom man tegner dette opp på en skisse er det lettere å få en oversikt på om de vil fungere i praksis eller ikke. For at ulike systemer skal kunne kommunisere sammen er man avhengig av en Gateway, dette er en konverter som konverter det ene signalet fra en standard til en annen standard.

 

 Prøvedrift

Det er standard som beskriver de arbeidsprosesser som uavhengig av entrepriseform skal gjennomføres og dokumenteres for å sikre en vellykket prøvedrift.

Standarden kommer til å bli gitt ut rundt andre kvartal 2015.

Standarden vil minimere risikoen for økte kostander på grunn av forsinkelser og mangler som fører til økte drifts kostnader og dårlig innemiljø.

Ved å følge standarden vil byggesaken avsluttes i hen hold til fremdriftsplan, og det vil bidra til etbedre samarbeid på byggeplassen.

Standarden på legger entreprenørene raskere responstid ved feil og mangler i prøvedriftsperioden, enn ved ordinær drift.

Et godt tiltak kan være å benytte en ITB-ansvarlig til å styre prøvedriftsperioden. Standarden omfatter prøvedrift av tekniske installasjoner i bygninger med tilhørende uteområder.

Den definerer prøvedriften, når den skal skje samt betingelser og forutsetninger. Standarden angir krav til både byggherre og hans utførende entreprenører.

Prøvedriften av tekniskes installasjoner i byggeperioden er delt inn i fem ulike faser:

Prosjekteringsfasen

Her skal det utarbeides en kravspesifikasjons på hva entreprenøren skal levere i løpet av bygge prosjektet. Det skal også utarbeides en bestemmelse som gir styringsgrunnlag for kontrakten.  Her skal det spesifiserer når opp start prøvedrift, hva omfatter prøvedriften og hva blir skal til for å få prøvedriften godkjent, for å oppnå en vellykket prøvedrift. Denne fasen avsluttes med en kontrahering av entreprenørene.

Installasjonsfasen

Omfatter utførelsen, men eventuelle fabrikktestesting, montasje, installasjoner og ferdigstilling av installasjoner. Anlegget defineres som mekanisk ferdigstilt når all fysisk montasje er utført, kablet, merket og all egenkontroll er blitt gjennomført.

Igangkjøringsfasen

Tar for seg koordinering av igangkjøring og testing av de ulike tekniske systemene, inkludert nødvendige tekniske nettverk. I tillegg skal dører, dørmiljø, porter, låssystemer og solavskjerming tas med.

Denne fasen avsluttes når system-funksjonstestester av alle tekniske anlegg på byggeplassen er utført og dokumentert. Hensikten er å dokumentere at funksjoner og ytelser er i kravspesifikasjonen er oppfylt.

Idriftsettingsfasen

Skal omfatte aktivitet for å sikre en sikker og velfungerende idriftsettelse av de tekniske installasjonene. Opplæring av driftspersonellet planlegges og gjennomføres i denne fasen. Milepeler i idriftsettingsfasen er:

·         Aksepetert funksjonstester

·         FDV levert

Før prøvedriften

Skal alle tester beskrevet i kontrakten være gjennomført og akseptert.

Byggherrens forpliktelser:

•          Inkludere tilstrekkelig med tid til at entreprenøren kan planlegge å gjennomføre testing, i tillegg ha nok tid til å kunne gjennomføre nye tester. Dersom det er nødvendig.
•          Spesifiserer hvilke ytelser entreprenøren skal gjennomføre i prøvedriftperioden.
•          Ansvarlig for å definere entreprenøren deltagelse i tester som entreprenøren ikke er ansvarlig for.
•         Definere omfang av opplæring avhengig av de tekniske anleggenes kompleksitet og driftspersonalet kompetanse.
•          Delta i tester i henhold til avtalte prosedyrer og fremdriftsplan.
•       Registrere avvik, og gjøre det tilgjengelig for entreprenør.
•      Kontrollere og akseptere testprosedyrer, testresultat og dokumentasjon.
•      Gi raske tilbakemeldinger på om tester og dokumentasjon er akseptert eller ikke.
•      Ansvarlig for å definere omfanget av opplæring.
•      Være tilstede under alle systemtester som en av opplæringen.
•      Bekoste ny test dersom byggherren er årsaken til at testen feiler, eller lar seg gjennomføre til avtalt tidspunkt.

Entreprenørens forpliktelser:

•          Fremdriftsplanen må inkludere nok tid til å planlegge å gjennomføre testing, i tillegg ha nok tid til å kunne gjennomføre nye tester. Dersom det er nødvendig.
•      Sende ut forespørsel i god tid til byggherre om å delta på gjennomføring av tester.
•      Bistå i tester som byggherren kaller inn til.
•      Levere FDV-dokumentasjon.
•      Avtale opplæring.
•      Bistå på tester som byggherren kaller inn til
•      Gjennomføre ytelse- og stabilitetstester for å optimalisere de tekniske anleggene i tomt bygg, disse testene skal være beskrevet på forkant på lik linje med funskjonstester
•      Gjennomgå alarmlogg fra SD-anlegg, samt kontrollere trendlogger for hver anleggstype for å dokumentere stabile temperaturer, optimalisere parameter, alarmgrenser. 
•      Maksimale kapasiteter og ytelser skal så langt så mulig testes. 
•      Entreprenøren skal melde anleggene klar for prøvedrift med en egenerklæring, der det henvises til en dokumentasjon hvor alle tester er gjennomført og akseptert. Og dokumentasjonen er levert og akseptert, eventuelle avvik må være rettet. 

Prøvedriftsfasen

Er en fase som å verifisere at kontrakten til spesifiserte ytelser, kvalitet, funksjonalitet og stabilitet av de tekniske installasjonene er oppfylt i en gitt tidsperiode. Hvilke ytelser som spesielt skal prøves i et angitt tidsrom skal fremkomme spesielt i kravspesifikasjon.

Denne fasen skal brukes til optimalisere de tekniske installasjonene, og dokumentere at anleggene oppfyller de stabilitets- og funksjonskrav som er blitt spesifisert i kontrakten.

I denne perioden skal brann- og rømningstest med brukere i bygget gjennomføres.

Den som er ansvarlig gjennomføring av test skal utarbeide testprosedyrer for alle tester. Prosedyrene skal sendes til alle relevante parter i god tid før gjennomføring, og skal som minimum inneholde:

·         Hensikt med testen

·         Referanse til kravspesifikasjon

·         Deltagere

·         Starttidspunkt og antatt varighet

Etter gjennomførte tester skal det utarbeides testrapporter for tester som har blitt gjennomført, og samt sendes over til alle involverte innen 5dager etter gjennomføring. Testrapporten skal minimum inneholde:

·         Tidspunkt og varighet på gjennomføringsperiode.

·         Deltagere med angitt ansvarsforhold.

·         Beskrivelse av test gjennomføring.

·         Testresultat.

·         Mangeliste.

Dersom vesentlig feil og mangler avdekkes under testen skal testen gjennomføres på nytt etter at feilen er blitt rett opp.

Byggherrens forpliktelser før prøvedriftperioden

I byggeperioden må det være satt av tilstrekkelig med tid til at entreprenøren kan planlegge og gjennomføre testing, samt tid til å gjennomføre tester på nytt dersom testresultatet gjør dette nødvendig.

Byggherren skal spesifisere ytelser som entreprenøren skal gjennomføre i prøvedriftperioden

Etter prøvedriftperioden

Når alle tester er blitt utført og akseptert så startet ordinær drift.

Merkesystemer

Merking av utstyr som rør, kabler, tavler, systemer osv. skal i utgangpunkt gå ut i fra Tverrfaglig merkesystem fra Statsbygg. Det finnes andre merkesystemer som har tatt utgangspunkt i fra statsbygg sitt. Merkesystemet som skal brukes må komme frem i prosjektering møtene i begynnelsen av prosjektet.  

Et godt merkesystem også kalt Id-merking av komponenter, kommer til nytte under feilsøkingen som kan ta veldig lang tid om det er gjort et slett arbeide i merkesystemet, ved utskifting av komponenter så er det fordel og ha merking som er anerkjent i byggebransjen.

 Det er vel så viktig for byggherre som for utførende å ha et merkesystem som fungerer. Det kan være lurt av byggherren å bruke et innarbeidet system .